Hva er verditakst?
De som bygger nytt, bygger om, skal selge eller kjøpe, foreta skifte eller refinansiere lån møter begrepet verditakst.
Verditaksten er basert på visuell befaring uten inngrep i byggverket, eventuelt supplert med enkle målinger. Taksten benyttes som ofte som grunnlag for lån.
Takstmann kan kontrollmåle areal med laser dersom kunden ønsker dette. Man kan da unngå tvistesak om arealsvikt ved et evt. salg.
For eiendommer som skal selges anbefales boligsalgsrapport med arealmåling og verditakst.
Verditaksten inneholder:
- Opplysninger om selve eiendommen
- Opplysninger om bebyggelsen
- Areal og anvendelser
- Beskrivelse av standard
- Byggekostnad for eiendommens bygninger
- Verdireduksjon for elde, bruk og manglende modernitet
- Normal tomteverdi
- Teknisk verdiberegning, samt anbefalt låne- og salgsverdi
Salgsverdien fastsettes av takstmann, og er den prisen selger normalt kan forvente i markedet på takseringstidspunktet. Takstingeniøren har tilgang til en database der alle omsatte eiendommer i Norge er registrert.
For landbrukseiendommer har konsesjonsloven og odelsloven begrensninger ved verdisetting.
For næringseiendommer og andre konsesjonsbetingede eiendommer gjelder spesielle regler for verdisetting.
Refinansiering
Gyldigheten av en verditakst, sett ut fra dagens svingende marked, er ca 1/2 år.
Stigning i eiendomsmarkedet øker sikkerheten for lån. Allerede etter 1 år kan stigningen medføre at din belåning kommer under grensen på 80%, 70% eller 60% av lånetakst. Dette medfører lavere lånerente. 0,5 % spart rente på 1 million i 20 år utgjør ca. kr. 65.000,- Det kan derfor være svært lønnsomt med ny verditakst.
Man kan også få skattefradrag for takstomkostninger
"Dersom man refinansierer lån for å få lavere rente, vil kostnadene til takstmann være fradragsberettiget i selvangivelsen." (kilde: Skattelovens ABC)
Mange boligeiere betaler for mye skatt fordi ligningsverdien på boligen er altfor høy. Dette blir oppdaget i flere tilfeller hvor ny verditakst blir utført.
Dette gjelder spesielt utenfor byområder hvor markedsprisene er mye lavere enn i pressområdene. Konsesjonseiendommer har årlig vært regulert opp i ligningsverdi og mange har derfor ligningstakst som ligger opp mot, eller over markedsprisen.
Arealbenevnelser
Arealbenevnelsene er i henhold til Norsk Standard – NS 3940:2007. For nærmere forklaringer henvises det til originalstandarden som fås kjøpt i bokhandelen.
BYA = Bebygd areal – det areal som bygningen eller bygningene opptar av terrenget, inklusiv balkonger ("fotavtrykk")
BRA = Bruksareal – det areal som omfatter nettoarealet og arealet av bruksenhetens innvendige vegger
BTA = Bruttoareal – det areal som er summen av bruttoarealene for alle plan i en bygning
I tillegg benyttes disse begrepene i "Takstbransjens retningslinjer ved arealmåling av bolig - 2008"
P-ROM (Primære rom) - Samme rom som hoveddel i tidligere NS (boligareal). Ingen krav til lovlighet, må ikke tilfredstille forskrifter.
S-ROM (Sekundære rom) - Boder, tekniske rom, garasje ol.
Dokumenter ved takseringer
- Plantegning
- Målebrev/skylddeling som angir tomte eller jordareal. Alle bruksnummer på landbruk og teiger er nødvendig
- Panteattest = utskrift fra grunnboken
- Festekontrakt, gjenstående festetid og festeavgift
- Forsikringspolise
- Oppgave over offentlige avgifter og eiendomsskatter
- Oversikt leieinntekter og kontrakt for utleie
- Tinglyst skjøte
- Opplysninger om reguleringsforhold
- Tegninger og situasjonskart
- Ved taksering av eierseksjoner bør også komplett oppdelingsbegjæring foreligge
|